8. mars hangover

                                      
                                                   En av disse har en oppdatert sexy look. Ser du hvem det er?

In your face sexy har fått dårligere kår. I alle fall trendledende, dårligere kår. Vi har sett nærbilder av det meste. Datteren til naboen er toppløs på insta. Who cares? Mens majoriteten i motebransjen har satt pauseknappen på utringning ned til navelen, har ikke retorikken til kvinnebevegelsen tilpasset seg skiftende vinder. Det er fortsatt likelønn og jakten på uoppnåelige skjønnhetsidealer som topper trusselbildet.

8. mars- komiteen presenterte rødmende og fnisende "La fitta flagre fritt" som årets kampsak på sin facebook- side. Fanesaken er målrettet operasjonskøen som er misfornøyd med størrelsen på kjønnsleppene sine (-  minus alle de kvinnene som ikke lenger har noen kjønnslepper å operere bort - eller flagre med, så klart.)

Etterspørselen etter kosmetisk intimkirurgi inspirert av pornoestetikken er ikke drevet av rettferdighet og likestilling, men den er valgfri. Kjønnslemlesting er ikke det. Er det ikke nettopp frie valg som gjør det så fascinerende, utfordrende og spennende å leve? Men den friheten gjør deg også ansvarlig for dine egne beslutninger. Så sant ikke noen står og sikter med en pistol til tinningen din, og ber deg om å booke fitte- operasjonen- må du stille deg selv til ansvar for hvem som får lov til å påvirke deg. Du er nemlig myndig når det valget skal tas - og herre over dine egne valg.

 
Jeg skal ikke beskylde moteindustrien for å dvele nevneverdig ved moral i sine uttrykk, så sant de ikke er koblet til inntekter, men jeg registrerer en større valgfrihet når du skal spille på sex. Den nye sexy uniformen er nå mer tildekket. I eksemplene overfor kanskje også mer mangfoldig? Jeg leser i hvert fall små signaler om pupper copyright naturen, og ikke kirurgen.


 
FRAGILE- HANDLE WITH CARE
Har designerne lest alternative medier mens de jobbet med høstens kolleksjoner? Det er der du finner de usensurerte og ubehagelige nyhetensrapportene og tallfakta om kvinners vilkår i Vesten om dagen. Jeg vet ikke om Moschinos sjefdesigner, Jeremy Scott, er klar over at han holder fingeren på tidspulsen når han ymter frampå at noe som er veldig skjørt lett kan knuses. For han kan det like gjerne være all fun and games, men for moderne kvinner flest er det ikke like morsomt at trygghet og opparbeidede frihetsverdier rykker stadig bakover i køen.

For the record: Vi er ikke lenger verdensmestere her i Skandinavia. Allerede i 2014 meldte Brottsförebyggande Rådet (BRÅ) at antall anmeldte voldtekter (6700) I Sverige økte med 13 prosent fra året før. En annen dimensjon er det totale antall voldtekter. Herunder inkludert ikke- anmeldte voldtekter. I en trygghetsundersøkelse gjennomført av BRÅ i 2016 oppgir 3% av svenske kvinner å ha blitt utsatt for en seksualforbrytelse i 2015, mot 1% året før. Dette kan tilsvare så mye som 140 000 seksualforbrytelser i den groveste kategorien ("Forsøk på/ eller fullbyrdet seksuell tvang eller voldtekt"). 

Da er det heller ikke så rart at BRÅs Nasjonale Tryggehetsundersøkelse viser at hver tredje svenske kvinne, 31 prosent, føler seg ganske eller veldig utrygg når hun beveger seg i sitt eget boligområde på kveldstid. Til tross for at myndigheter og massemedier velger å ikke lage en stor sak ut av dette, er det noe som heter jungeltelegrafen.

Når innvandrere med fremmedkulturell bakgrunn er overrepresentert i slike saker, gjelder munnkurv og fortielse. Det måtte en versting innen kvinnerettigheter for å kle av Svergies hykleri. Da den svenske utenriksministeren kritiserte tyrkiske myndigheter for deres lovgivning om barnevoldtekt i fjor, gjengjeldte Tyrkia "tjenesten" ved å kaste lys på den humanitære stormaktens egen voldtektsstatistikk; På Istanbul flyplass gikk rulleteksten fra en tyrkisk avis som advarte om Sverige som voldtektsland nummer 1. 

Det er i lys av dette jeg kan få en dundrende hangover av å lese om selvpåført pynting av underliv som vår tids store sak. Der har du faktisk bestemmelsesrett og påvirkningskraft selv. Det har du ikke alene i et offentlig rom med økende antall voldtektsmenn.

                                                 

Min kropp, mine regler
Det er også i lys av dette jeg plutselig kan se Nicki Minajs tacky selvpromotering på Haider Ackermanns visning under moteuken i Paris med nye øyne. Det faktum at hun kan sitte trygt på et event med puppen på vift, uten å stilles til ansvar for krenkede religiøse følelser, eller bli offer for " kulturelle misforståelser", sier mye om hva slags friheter vi sitter på. Dette fenomenet er også del av arven fra 1980- talls Madonna. Dessverre blir slike liberalistiske ideal truet når det kommer mange som ikke forstår tolkningen av våre kulturelle kodekser, og når ukultur ikke blir adressert fra høyeste hold. Noen ser nemlig slike påfunn som en oppfordring til å bli voldtatt.

En av Svergies mest internasjonale motedesignere, Ann Sofie Back kalte høstkolleksjonen sin "Swedish Sin". Som hun sa til Vogue: I used to think my country was onto something, but now we have the same problems as everyone else.

Da en kvinnelig rullestolbruker ble gjengvoldtatt i timesvis av seks asylsøkere i 20-årene på Gotland i fjor, ble samtlige sluppet fri. Begrunnelse: Gjerningsmennenes forklaring avvek fra kvinnens. (Overrasket?). Påtalemyndighetene konkluderte også med at den funksjonshemmede kvinnen ikke «hadde gjort nok motstand» til at det groteske overgrepet kunne kategoriseres som voldtekt." (Ja, du leste riktig). Jeg vet ikke hva man kan forvente seg av en rullestolbruker; må hun kanskje reise seg opp og løpe for at disse skal forstå et nei? 

"Straffen" var flytting til et annet mottak. Dette er dessverre ikke et enestående eksempel. Den europeiske innvandringspolitikken har tydeligvis skaffet oss en gruppe som står over loven. En gruppe som kan forgripe seg på jenter og kvinner uten konsekvenser: mannlige asylsøkere med et forvrengt kvinnesyn. I politisk korrekt ånd arrangerte den svenske venstresiden et fakkeltog for "alle kvinner", og i samme slengen, også mot rasisme. Det ble også krevd oppføring av en moské på Gotland. Sånn, da var alle inkludert.

Hvor er feministene når du trenger dem? 

 
 
Designerne har i alle fall skjønt poenget med å pakke inn sex- appellen i klær. Comes in handy.

I Frankrike rapporteres det nå at halvparten av franske kvinner har endret atferd for å unngå å bli seksuelt trakassert når de benytter seg av kollektiv transport. En undersøkelse fra det nasjonale transportforbundet viser at rundt 48 prosent av franske kvinner bevisst velger bukser og skjerf for å dekke til en eventuell utringning når de skal ta buss eller tog. Nesten halvparten unngår å bruke kollektivtransport på visse tider av døgnet, og da særlig om kvelden, for å unngå seksuell trakassering. Nesten 90 prosent av kvinnene oppgir at de har opplevd seksuell trakassering på offentlig transport.

Inntil nylig trodde jeg at dette kun skjedde i stater vi ikke liker å sammenligne oss med. Det er ikke bare estetiske hensyn som legger begrensninger på å la fitta flagre fritt, for å si det sånn. Jeg skulle ønske at kvinnebevegelsene så noe mer av det Ayaan Hirsi Ali ser. - Alt for mange feminister i Vesten nøler med å fordømme kulturell praksis som klart skader kvinner; kjønnslemlestelse, polygami, barneekteskap, voldtekt i ekteskapet, og æresvold, spesielt i Vestlige samfunn, sa hun fra sin USA- eksil.

Du og jeg har mistet noe, som vi kanskje aldri får tilbake. Det finnes ikke nok klær til å kompensere for det. Nå må vi bare ikke miste hverandre.

Photo cred. Vogue.com, instagram  #trend #sexappell #8mars #feminisme #voldtekt

Kilder. https://www.rights.no/2017/01/sverige-voldsom-okning-i-seksualforbrytelser/
https://www.rights.no/2016/10/hvor-er-de-na-mon-tro/
https://www.document.no/2015/11/13/okning-i-voldtekter-i-sverige/

 

 

 

 

 

Photo cred. alexachungblog.tumblr.com
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits